Arbeiderkollektivet før og nå

Virksomheten i Moss ble nedlagt i 2012, men før det gjennomførte en gruppe samfunnsforskere en ny studie av virksomheten. Her følger et kort sammendrag.

Lysgaards arbeiderkollektiv ca. 1960. Lysgaard beskrev hvordan det han kalte arbeiderkollektivet oppstår som en reaksjon på to virksomme «systemer» i en bedrift. Et teknisk/økonomisk system, «bedriften» og ledelsen, preget av ensidige, umettelige og ubønnhørlige krav til de ansatte. Det andre systemet er et menneskelig system av de underordnede ansatte, som har andre krav og behov. Kjennetegn ved dette systemet er fokus på mangfoldighet, begrensning og trygghet.

I spenningsfeltet mellom disse to systemene utvikles arbeiderkollektivet for å beskytte de ansatte, «medlemmene» av arbeiderkollektivet. Her utvikles det normer for hvordan man skal forstå virksomheten og hva som er fornuftig adferd i forhold til virksomhetens ensidige, umettelige og ubønnhørlige krav. Slutter de ansatte underordnede opp om normene får arbeiderkollektivet styrke til å stå imot det urimelige i kravene.

 Virksomhet i endring. Virksomheten ved Peterson & Søn endret seg mye i tiden fra 1960 og frem til 2010 før avviklingen. På 50-tallet var bedriften en integrert papirproduserende virksomhet som også fremstilte papirmasse til eget forbruk. Papirmassen ble fremstilt i såkalte kokere som ble fylt, tilsatt kjemikalier og damp, lukket manuelt for koking i et antall timer, deretter tømt og rengjort og klargjort for ny kok. Kokt masse ble vasket silt, bleket og tørket. Denne satsvise måten å arbeide på formet arbeidsvilkårene.

Virksomheten man studerte før avvikling var annerledes. Massen ble nå kokt kontinuerlig. Produksjonen var automatisert i betydelig grad. Arbeiderene var flyttet fra de fysiske anleggene og inn i kontrollrom. Arbeidet var blitt fysisk lettere under normal drift, men samtidig utfordrende når det av og til oppsto uforutsette forstyrrelser.

Arbeiderkollektivet ca. 2010. Forskergruppen som studerte virksomheten 50 år etter fant at de måtte rekonstruere Lysgaards modell for å få den til å passe til observasjonen de gjorde av arbeidsforholdene i bedriften. Et hovedgrep var å splitte Lysgaards teknisk/økonomiske system i to, et teknisk og et økonomisk. Forskerne fant at de egenskaper Lysgaard hadde tilegnet det teknisk/økonomiske systemet i deres beskrivelse av dagens virkelighet passet best på det økonomiske systemet som fortsatt best kunne forstås gjennom et overordnet fokus på økonomiske resultater og kvantitativ maksimering. Det tekniske systemet fremsto derimot med egenskaper som avgrenset, flersidig og medgjørlig, med fokus på kvalitet og optimalisering av kvalitet.

Etter å ha etablert denne modellen for å forstå virksomheten og de sosiale relasjonene kunne forskerne forklare at det i noen sammenhenger utviklet seg gode relasjoner mellom ingeniørene som representanter for det tekniske systemet og arbeiderkollektivet. Noen ingeniører ble omtalt med respekt blant arbeiderne for «nødvendige» oppgjør med ledelsen. Man kunne også forklare hvordan kompetanseutvikling i bedriften førte med seg en «infiltrasjon» av arbeidere inn i det tekniske systemet. I Lysgaards modell og tid var slik infiltrasjon umulig og uaktuell.

Flere klassikere. Lysgaards Arbeiderkollektivet er en klassiker. Boken kan fortsatt lære oss noe om hva som skaper gode lokale fagforeningsmiljøer og grupper og kanskje enda mer når man også tar med impulser fra oppfølgingsstudien.

Vi har tidligere også publisert «klassikere» av ymse slag på denne bloggen med spesiell omtanke for de som er interessert i slikt. Blant disse er korte presentasjoner av Maslows behovshierarki og Johan P. Olsens m.fl. søppelbøttebeslutningsteori. Et blogginnlegg om hvorfor det er så mye snakk om å kutte byråkrati inneholder flere referanser til byråkratiklassikere.